Til kassen
Høstmesse

PHOTOBLOGGEN - en blogg om foto og bilder

Her får du produkttester, fototips og mye inspirasjon! Vil du lære deg mer om ditt kamera og ulike tilbehør? Da finner du mye informasjon her. Har du spørsmål eller forslag til produkter du vil se i produkttester, ta gjerne kontakt med oss på: marked@scandinavianphoto.no

Fujifilm X-T2 Hands-on

Vi har vært på racerbanen i Le Mans og testet Fujifilms nyeste superkamera. Her er våre erfaringer.

Det første vi tenkte da vi fikk invitasjonen var at her må Fujifilm virkelig ha tiltro til produktet. En racerbane er ikke det enkleste man kan utsette et speilløst kamera (eller noe annet kamera) for.

Testkameraet vi fikk låne en dag hadde ikke ferdig firmware, så de små feilene vi opplevde må vi, inntil videre tilskrive dette. Det dreide seg stort sett om funksjoner som ikke var helt på plass eller at kameraet hang seg.

Små endringer utenpå
I hånden føles X-T2 mye på samme måte som X-T1. Det har blitt marginalt bredere, men ikke noe man egentlig legger merke til. Knapper og hjul ligger stort sett på samme sted som før, så hvis du kjenner Fujifilms løsninger på dette feltet, kjenner du deg umiddelbart igjen. Det er små endringer som at eksponeringskompensasjonshjulet har fått en «C»-funksjon som lar deg stille inntil 5 blendertrinn over- eller under-eksponering ved hjelp av innstillingshjulet på baksiden av kameraet. Hjulet der du setter lukkertid har fått valg for 1/8000s og videoknappen er byttet ut med en valg for videofunksjon der du også velger enkeltbilde/seriebilder, panorama og så videre. Dette er gjort fordi videofunksjonen nå er langt mer interessant og langt mer avansert enn tidligere.

På baksiden har kameraet fått en liten joystick. Den gjør mye lettere å flytte fokuspunkt, endre størrelsen på fokuspunkt og du kan bruke den til å navigere i menyer og når du ser på bilder. Den har også en knappefunksjon ved at du kan trykke den inn.

Åpne du minnekortluka på sida, ser du at det er plass til to SD-kort. Begge plassene har støtte for UHS-II, og altså de raskeste kortene som er tilgjengelig nå. Med slike kort kan du ta inntil 84 bilder i JPG med en fart på 11 bilder pr. sekund. Setter du farten ned til 3 bilder pr. sekund kan du ta bilder til kortet er fullt. I RAW skal kameraet klare 25 bilder. Vi testet med RAW+jpg og kom til 23 før kameraet begynte å hakke (og det var ikke med det raskeste kortet).

Under luken på venstre side finner du en USB 3-tilkopling som du også kan lade batteriet gjennom (men det følger med separat lader også) og en 3,5mm inngang for mikrofon. Det er en stor forbedring fra 2,5mm ¨-inngangen X-T1 kunne tilby.

Skjerm
Skjermen er i utgangspunktet den samme som før, men har fått et smart tillegg, nemlig muligheten til å vippe den utover mot høyre, så du kan ha den vippet ut også når du har kameraet i vertikal stilling. Det gjør den svært mye mer anvendelig, og man beholder senter av skjermen på den fotografiske aksen og unngår den litt skumle, utsatte posisjonen tradisjonelle, vridbare skjermer har.

Søker
Beveger vi oss opp til søkeren ser vi først en ny øyemusling som fungerer bedre for brillebrukere, bortsett fra at det er lett å få merker på brillene av den. Den dekker øyet bedre og hindrer lys fra sidene. Søkeren i seg selv ser ganske lik ut, helt til du begynner med seriebildefotografering. Da ser du at oppdateringsfrekvensen er høyere og black-out-tiden er dramatisk forbedret. Dette er funksjoner som gjør kameraet vesentlig bedre egnet til actionfotografering og sport, enn tidligere modeller.

Autofokus
Noe av det viktigste er endringene i autofokus, og det er særlig tre områder kamerat har blitt bedre på: Fokus i svakt lys, fokus med dårlig kontrast og følgefokus. Nå har du enorme muligheter for å tilpasse følgefokusen til motivtypen. Det finnes forhåndsprogrammerte valg, slik du også finner på avanserte speilreflekskameraer beregnet på sport og action, og du kan også definere egenskapene selv, hvis ingen av de andre passer helt.

Da vi testet dette på racerbanen fikk vi en helt annen opplevelse enn med forrige modell, og jo raskere bilene kjørte, desto større ble forskjellene. Vi så på veteranbilløp, og bilene fra 20-tallet gikk greit også med X-T1, men man skulle ikke så mye lenger opp i tiden før det ble vanskelig for X-T1. Vi fikk dessverre ikke anledning til å teste kamerat på racerbiler fra 80-tallet, så hvor grensen går for X-T2 kan vi ikke konkludere med nå. Men Autofokusen føltes som den hadde mer å gi, og i kombinasjon med en søker som fortsatt ikke er like bra til dette som en speilrefleks, men vesentlig bedre enn det meste annet vi har sett av elektroniske søkere, og en helt annen verden enn forgjengeren, ble dette plutselig et kamera vi ser at det er fullt mulig å ta mye spennende action med.

Joysticken gjør det mye lettere å velge fokuspunkt, og sammen med muligheter for å velge fokus-områder og slikt til følgefokus, synes jeg nå det er mye lettere å ta kontroll over hvordan autofokusen oppfører seg.

Nedenfor ser du en video der undertegnede raskt går igjennom kameraet, og førsteinntrykket av det. (norsk tale).

Bildekvalitet
Dette er kanskje det aller vanskeligste å vurdere på så kort tid, med så vanskelige forhold å teste under. Bildekvaliteten skal være noe høyere enn på X-PRO2 (på grunn av optimaliserte algoritmer på noen områder). Vi har heller ingen RAW-konverter tilgengelig, så alle vurderinger må gjøres ut fra jpg-bildene. Det er tydelig at det er vesentlig mer detaljer i bildene enn tidligere, og med 24 megapiksler, mot tidligere 16 er jo det egentlig en selvfølge. Det var vanskelig å se noen forbedring i det allerede utmerkete dynamikkomfanget, men støynivået er tydelig lavere, og langt mer detaljer blir bevart. Fujifilms støy er også penere enn mange konkurrenters, så det blir ikke like fort sjenerende. Du kan her se et bilde tatt på ISO 12800. Det er riktignok tatt i dagslys, men allikevel ser man at det er ganske så brukbart. Dynamikkomfanget er tydelig mindre på så høye ISO-verdier, men det er mye detaljer, og ikke på noen måte et sjenerende støy.

På ISO 200 vil vi anta at X-T2 gir like mye detaljer som et kamera med antialiasingfilter gir med drøye 30 megapiksler, kanskje så mye som 36 megapiksler på en god dag, så her er det mye å hente for dem som vil beskjære eller forstørre.

Og naturligvis har man fortsatt de flotte Fujifilm-fargene, som gjør bildene tiltalende og behovet for etterbehandling minimalt.

Video
Her har vi bare fått gjort begrenset med testing. Ikke har vi 4K-skjerm å se videoene på , og ikke rakk vi noen direkte sammenlikning med X-T1. Men det vi kan si er at det ser svært pent ut i full HD. Det vi har sett av demonstrasjoner ser også svært pent ut i 4K. Hvis vi skal sette fingeren på noe, så kan oppskarpingen i 4K kanskje være noe i høyeste laget. Det ser utrolig flott ut, men grenser til å være for mye. Det kan også skyldes TV-en vi så demomaterialet på, så her vil vi ikke konkludere ennå. I full HD er bildet langt klarere og penere enn på tidligere Fujifilm-kameraer, og man har fått en rekke innstillingsmuligheter som gjør videofunksjonen langt mer brukbar. En morsom ting er at man kan bruke filmemuleringene også på video, så du kan få Velvia-look, hvis du ønsker det. Er du på retro-bølgen, vil Classic Chrome eller ACROS være fine valg. Disse (og mange flere – 15 totalt) kan naturligvis også brukes ved fotografering, og du ser effekten i søkeren før du trykker på utløseren.

Vi tror ikke Fujifilm blir noen reell konkurrent til Sony og Panasonic for de avanserte brukerne på speilløs video med det første. Men hvis du er en amatør og ønsker 4K og et nydelig bilde rett ut av kameraet er dette et meget godt alternativ. Hvis du er mer avansert har du muligheter som rent HDMI-signal i 8bit 4:2:2 ut til ekstern enhet, og i løpet av høsten lover Fujifilm at det skal komme en ny firmware som også gir en LOG-gamma-funksjon.

Batterigrep
Batterigrepet fortjener egen omtale, og det er fordi det er så mye mer enn et grep med batterier. Personlig har jeg aldri likt å bruke slike, for jeg vil heller ha kameraene mine små. Men akkurat dette grepet har så mange ekstrafunksjoner at det kan være jeg skal like det allikevel.

Med to ekstra batterier får du en kapasitet på offisielt 1000 bilder. Det ene batteriet i grepet blir tømt først, og deretter det andre før kameraet begynner på internbatteriet. Du kan lade batteriene i grepet direkte med medfølgende strømadapter. Etter ca 1800 bilder (mange raske seriebilder) hadde jeg tømt batteriene i laderen. Da kunne jeg bytte disse i ro og mak, vel vitende om at batteriet i kameraet fortsatt fungerte.

Med grepet på kan kameraet får mer strøm, og dermed ha muligheten for å gjøre mer. Du kan få enda kortere black-out-tid i søkeren og du kan få høyere seriebildehastighet. Disse mulighetene gjør at kameraet blir bedre til actionfotografering. Tar du video får du også hodetelefonutgang , og mulighet for lengre 4K-videoopptak (inntil 30 minutter).

Grepet har naturligvis de knappene og kontrollene du trenger når du holder kameraet i høydeformat. men grepet gjør også at kameraet er bedre å holde i landskapsformat, for du får bedre plass til fingrene og grepet blir litt dypere.

Vi tror derfor at dette grepet vil bli langt mer populært enn slike vanligvis er. På et så lite kamera som X-T2, vil også mange synes at det balanserer bedre sammen med for eksempel 40-150mm f/2,8. Derfor vil det være et naturlig tillegg for de som vil bruke kameraet til sport og action (og video).

Hva likte vi ikke
Ok, dette ble mye skryt. Var det noe vi ikke likte? Det vi likte dårligst, var at vi måtte levere fra oss kameraet på slutten av dagen. Så er det som nevnt noen småting, som antakelig skyldes tidlig firmware. Vi hadde ett problem vi er usikre på om kan klandres firmware, og det er at som brillebruker, slet jeg noen ganger med å få bilde i søkeren i sterkt solskinn. Det virket som det kom for mye lys til sensoren ved søkeren til at den reagerte når jeg satte brillene inntil. Jeg la også merke til at det er like vanskelig å vekke kameraet fra strømsparemodus som tidligere. Jeg har vent meg til å slå kameraet av og på i stedet. Det går vanligvis fortere. Sånt burde være unødvendig.

Jeg liker auto-ISO, og satte straks Auto-ISO-funksjonen til å kunne gå helt opp til ISO 12800. Da står det «Auto ISO 12800» i søkeren. På et tidspunkt kom jeg borti hjulet for ISO-verdier, og det forlyttet seg til stillingen «H», som betyr ISO 12800. Da står det «ISO 12800» i søkeren. Denne forskjellen er så liten at jeg ikke la merke til det før jeg hadde tatt litt for mange bilder. Irriterende, men ikke verre enn at man lar være å sette auto-ISO høyere enn 6400 inntil Fujifilm finner en måte å gjøre forskjellen tydeligere på. Du kan også låse ISO-hjulet i den innstillingen du velger, så hvis jeg hadde gjort det hadde jeg unngått problemet. Når man endrer ISO-verdi ofte, er ikke det optimalt, så en bedre indikasjon i søkeren hadde vært på sin plass allikevel.

Hvis man tar med kameraet på en fotojobb, kan det godt være man oppdager andre ting. Det var begrenset med tid denne gangen. Det var også begrenset med forhold å fotografere under. Derfor er dette på ingen måte en utfyllende test, men en rask gjennomgang av hvordan kameraet oppførte seg under gjeldene forhold.

For en mer teknisk gjennomgang kan du lese saken fra lanseringen av kameraet her.

Alt i alt føltes dette som et meget kraftig kamera. Vi har problemer med å se hva det ikke kan brukes til, og det kan godt være at dette er en fullgod erstatning for speilreflekskameraer, med unntak av de aller mest ekstreme proffmodellene.

Fujifilm sier at levering starter 8. september, dersom ikke noe uforutsett inntreffer. Det går an å bestille det allerede nå hvis vil komme langt fram i køen – det kan bli litt små volumer i begynnelsen.

Alle bildene i denne artikkelen er ubehandlete jpg, rett ut av kameraet, og tatt av artikkelforfatteren.



Kamera


Vi tar forbehold om eventuelle feil i tekster, bilder samt urimelige feil i prisangivelser.
Sitemap (xml)