Foto: Petter Berg

For knappe ti år siden endret livet til Trond seg en del, og han satt plutselig igjen med tid å fylle. Han begynte å sykle i Nordmarka og kjøpte seg fiskestang. «Fisk fikk jeg også, men det var det ingen som trodde på så da måtte jeg kjøpe meg et kamera for å dokumentere fangst og opplevelser», sier Trond. Etter hvert innså Trond at kamera og fotografering var vel så spennende for han som fisking og sykkelturer, så han meldte seg på et fotokurs. Da var han solgt.

Hvor lenge har du drevet med street-foto, og hva fikk deg til å begynne?

Egentlig er jeg ikke en streetfotograf – jeg vil vel mer kalle meg menneskefotograf, det er i alle fall interessen for folk som gjør at jeg tar med meg kamera ut på gata og andre steder.  At det også er lett tilgjengelig har nok spilt en stor rolle – jeg bor midt i sentrum og det er lett å bare ta en rusletur ut eller gjerne en liten omvei på vei hjem fra jobb. Helt konkret har jeg vel vært opptatt av gatefotosjangeren de siste 6/7 årene og tatt menneskefoto på «alvor» de siste 4/5 år. 

Hva liker du aller best med street-fotografering?

Som nevnt så er det menneskene som gjør dette til noe som fascinerer meg – selv om jeg ofte bare treffer disse menneskene i et flyktig øyeblikk på gata så blir det en slags connection ved et lite blikk, et smil eller en tommel opp.  Samtidig skal jeg føye til at jeg den siste tiden nok mer og mer beveger meg bort fra disse små flyktige øyeblikkene og gjerne interakterer mer med mine subjekter, da gjerne på litt brune puber eller lignende og gjerne steder som jeg kan oppsøke flere ganger for å bli bedre kjent med «det faste klientellet»

Jeg liker også å ta med meg den litt flyktige dokumentariske stilen til andre prosjekter som f.eks mitt pågående prosjekt «Babushkas  of Chernobyl» hvor jeg over flere besøk har fotografert noen av menneskene som fortsatt lever og bor inne i den forbudte sonen i Tsjernobyl. Rent kunstnerisk om du vil liker jeg streetfoto sjangeren godt fordi «alt er lov» selv om det nok er mange som vil hevde at sjangeren nok er mer definert enn som så – samtidig er det lang vei mellom Henri Cartier Bresson og Daido Moriyama begge fotografer som ofte linkes til sjangeren.

Hva er det mest utfordrende? Og hva kan man gjøre for å overkomme disse utfordringene?

Jeg holder ofte både foredrag og workshops om tema «streetphoto», og det første som kommer av spørsmål, bortsett fra «er det lov?» er frykten for hvordan den eller de som fotograferes skal reagere. Løsningen på det siste er veldig enkel om jeg kan tillate meg å gi et godt råd

– spør noen tilfeldige mennesker om lov til å fotografere de og du vil bli overrasket over at de aller fleste vil si ja. 

Etter hvert er føles det dermed greit å ikke spørre først, men kanskje etter du har tatt bildet, om det er viktig for deg som fotograf å føle tryggheten i at den du har fotografert synes det er greit.

Til de som er opptatt av hva som er lov eller ikke lov så pleier mitt svar å være «om tolkning av lovregler er viktig for deg før du fotograferer så er nok ikke gatefoto noe for deg». Litt flåsete kanskje, men jeg mener det.

For meg selv er det aller vanskeligste, eller utfordrende om du vil, det å fornye meg og ikke gå i gamle spor. Å finne nye innfallsvinkler til gatefoto og kanskje utfordre sjangeren litt.  Et bilde tatt på gata er ikke nødvendigvis et gatefoto – men kun et bilde tatt på gata.

Men du Trond. Nå er vi nysgjerrige. Hva har egentlig en gatefotograf med i kameravesken?

Jeg bruker «aldri» dedikert kamera bag når jeg fotograferer på gata - ikke det at jeg har noe imot kamerabagger, men jeg trenger det stort sett ikke til mitt enkle oppsett som består av Olympus Pen F kamerahus med en spesialtilpasset kamerareim fra Harry Benz.  Nesten alltid har jeg med en Olympus Zuiko 17mm F1,8 eller innimellom en Olympus Zuiko 12mm f2,0 påmontert. I tillegg har jeg alltid med meg Olympus Zuiko 45 mm f1,8 for portrettsituasjoner, samt en super liten blitz fra Olympus, et par ekstra batterier og mine visittkort og tilhørende praktisk liten skinnveske til disse.  Alt går i bukselomma og that´s it really :) 

Utstyrsliste:

• Olympus Pen F-kamerahus
• Olympus Zuiko 17mm f/1,8
• Olympus Zuiko 12 mm f/2,0
• Olympus Zuiko 45 mm f/1,8
• En liten blitz
• Et par ekstra batterier
• Visittkort

Se mer av Tronds bilder på Instagram, streets_of_oslo