Ta med deg kameraet ditt over alt!
Først passerer jeg bare skog, men etter en kilometer tynner mengden trær seg ut, og landskapet åpner seg på begge sider av bilden. Det er helt fantastisk det jeg ser: trærne, buskene og husene, alt dekket i mykt sukkerspinn; den tykke tåken og sollyset som bryter gjennom den.
Det er en helt fantastisk morgen; luften er frisk og solen blender meg i bakspeilet.
Det er ved slike tilfeller som jeg med behersket irritasjon spør meg selv hvorfor jeg ikke har med meg kameraet mitt. For hvor vanskelig er det egentlig? - Ikke vanskelig i det hele tatt. Sett den aller minste kameravesken din klar, med kamerahus og et objektiv, oppladet batteri og minnekort. Rask den med deg i det du går ut døra.
Jeg bærer heller med meg mitt 1,5 kg kamera enn å gå glipp av enda et perfekt øyeblikk.
Det tenker jeg hver eneste gang, men så blir det av en eller annen grunn ikke slik. Hvorfor?
Jeg skal fortelle deg om et "syn" som har plaget meg i snart ett år, fordi jeg ikke hadde kameraet med meg:
Jeg hadde akkurat hoppet av bussen ved holdeplassen min, og det var bekmørkt ute, eller så nær bekmørkt det kan bli med noen dempede gatelykter. Rett foran meg var den uendelige alléen og gågaten inn mot byen. Det var tåke også denne gangen, og midt i denne tåken kom en eldre herremann syklende - helt alene på sin gamle sykkel. Lyset fra bilene som kjørte forbi lyste han opp bakfra, og jeg så han bare som en silhuett. Det bildet! Det var perfeksjon.
Så, ta med deg kameraet! De fineste øyeblikkene dukker opp når de ikke er ventet.
Heldigvis fikk jeg i det minste tatt noen bilder med mobilen i morges - men fotofantast som jeg er hadde jeg selvfølgelig vært mer fornøyd dersom jeg fikk tatt bildene med et ordentlig kamera.
Og i disse dager finnes det ikke noe å skylde på, takket være alle kompakte systemkameraer og kvalitetskompakter.
Kameraet skal med. Punktum.
Scandinavian Photo
01.03.2019
Del