Landskapsfotografering

Tips for å fotografere landskap

- Fotografer når det er soloppgang eller soloppgang, for da er lyset på sitt vakreste. Men kom på at du bør være på plass i god tid, så rekker du å rigge opp utstyret ditt før det beste lyset er vekk.
- Forbered deg på forhånd ved å se på værmeldingen og å besøke plassen der du vil fotografere
- Ikke glem forgrunnen: å ta amed litt av naturen rett foran deg, eller kanskje en person som er på vei inn i bildet skaper dybde, og kan forsterke en følelse du ønsker å formidle.
- Prøv å la være og plassere horisonten midt i bildet. Bruk heller "tredjedelsregelen" - del verden inn i tre deler. To deler bakke, og en del himmel, eller motsatt.

- Fotografer i all slags vær: fang mørke, effektfulle skyer på himmelen, kraftige bølger på vannet midt under stormen, yrende snø over et fredfult hvilende landskap eller solens første stråler på morgenen - men husk på å beskytte kameraet ditt.
- Ta mer effektfulle bilder ved å bruke et  tonet gråfilter, som gjør himmelen mer mørk
- Bruk polariseringsfilter for å gjøre en blå himmel enda blåere, og for å ta vekk refleksjoner fra lyset i vannet
- Bruk lenger lukkertid når du fotograferer vann, så forvandles bølgene seg til "røyl" - kan du et helt fantastisk resultat! (Still da kameraet ditt inn på S-modus, eller TV, og velg en lang lukkertid, som f.eks. 10 sekunder (10") eller lenger. Husk på å ha så lav ISO som mulig. Bruk fjernkontroll og stativ for å redusere bevegelsesuskarpheten.
- Let etter små detaljer, disse løfter bildene
- Lek med en bit av land som speiler seg i vannet

Viktigst av alt er lyset

Det viktigste ved landskapsfotografering er lyset, og å komme seg ut når det viser seg. En veldig tidlig morgen, innen solen går opp, med tåke over sjø og i skogen gir en fantastisk opplevelse. Et ganske sikkert kort er også når solen går ned. På morgenen og kvelden kan du få et mer slepende sidelys som fremhever motiver gjenbom skygger og i andre farger enn midt på dagen.

Å holde utkikk etter væromslag pleier også å lønne seg, enten når været skifter fra regn og overskyet til klarere, eller når et uvær er på vei inn. Da pleier det å skapes dramatiske og interessante skyformasjoner.

Selvfølgelig kan du også fotografere landskap på natten. En stjerneklar himmel med liten eller ingen måne på plass med minimal lysforurensning gir deg gode forutsetninger for fine bilder.

I tillegg er ikke alt gull og grønne skoger når du skal fotografere landskap. Det finnes tilfeller der tåken aldri slipper, det kan være kaldt, regne, blåse og være ganske elendig. Personlig synes jeg det er oppofringen som gjør det verdt det. Å orke og gå ut klokken fire om morgenen gjør at du får se ting du ellers ville gått glipp av, og å få muligheten til å forevige den scenen er noe helt spesielt, for det er ikke sikkert du vil se den igjen.

Tekniske termer

Det finnes flere ulike tekniske termer som dukker opp i sammenheng med landskapsfotografering. Jeg tenkte å gå igjennom hva de ulike begrepene innebærer, og hvordan du kan benytte teknikkene som begrepet innebærer for å gi deg en dypere kunnskap innen landskapsfotografering.

• Dynamisk område
• Tonemapping
• HDR og gaffling/bracketing
• Manuell masking i lag
• Dybdeskarphet
• Diffraktsjon
• Focus stacking

Dynamisk område

Når vi prater om et kameras dynamiske område mener man ofte hvor mange eksponeringstrinn sensoren kan oppfatte mellom lyst og mørkt. Dette blir interessant når du vil fotografere f.eks. en solnedgang. Ofte blir du tvunget til å velge mellom å fokusere på det lyse ELLER det mørke i bildet, men som landskapsfotograf vil du ofte vise begge deler. For å få det meste ut av kameraet ditts dynamiske område må du bruke RAW-formatet og det laveste mulige ISO-tallet du kan. Derfor er stativet interessant, også når det ikke er helt mørkt.

Tonemapping

Tonemapping handler om å presentere et bilde med stort dynamisk område på et medium med lite dynamisk område, som f.eks. på et papir eller en skjerm. Det finnes flere ulike metoder avhengig av hvilken effekt du ønsker, og hvilket presentasjonsmedium du skal benytte deg av.

HDR og gaffling/bracketing

High Dynamic Range, HDR, innebærer at man tar flere ulike eksponeringer av samme scene, og så legger disse sammen i et program for HDR. Det finnes mange ulike programmer på markedet med lignende arbeidsflyt og resultater. Prinsippene er alltid det samme, at programmet blender bildene sammen for å beholde så mye som mulig av informasjonen i både lyse og mørke deler. HDR er en smidig måte å øke det dynamiske området drastisk. Gaffing/bracketing er en innstilling der kameraet tar flere bilder i følge, med en eller flere eksponeringstrinn som forskjell. Problemet i HDR er dersom du har et motiv som beveger seg, som f.eks. vann som jo beveger seg raskt, eller noen som beveger seg i bildene.

Manuell masking i lag

Ved å anvende flere bilder på samme måte som til HDR-bilder kan du f.eks. i Photoshop maske frem de lyse eller mørke delene i bildet via lag-masker. Dette er en metode som kan gi et bedre og mer naturlig resultat, men som krever betydelig mer etterarbeid og nøyaktighet. Derimot fungerer manuell masking bedre enn HDR dersom du har bevegelse i bildene som vann eller personer. Manuell masking gir deg også muligheten til å blande to bilder fra samme plass tatt på ulike tidspunkter, som f.eks. blåtimen over steinene ved sjøen sammen med vintergaten ved horisonten noen timer senere. Et krav for å kunne ta slike bilder er også et stativ, slik at kameraet ikke flytter på seg.

Dybdeskarphet

Landskapsfotografer søker ofte etter stor dybdeskarphet, for å få hele motivet skarpt fra forgrunn til horisont, noe som gir betrakteren mulighet til å studere mange ulike elementer i bildet. Utfordringen ligger i å få en veldig stor dybdeskarphet, med god skarphet over hele bildet, uansett brennvidde.

Diffraksjon

Den raske løsningen for å få stor dybdeskarphet er å blende ned, problemet som kan oppstå er dog diffraksjon. Når et objektiv blendes ned for hardt, og lyset må presses gjennom en for liten blenderåpning så taper bildet skarphet over hele overflaten. Dybdeskarpheten er stor, men den generelle skarpheten blir dårligere. Hvert objektiv har en "skarpest blender", der objektivet er som skarpest, og gir deg maksimal skarphet. Dersom du vil fotografere motiv både nært frontlinsen og langt borte er det sikkert at dybdeskarpheten strekker til, også når du blender ned og bruker et vidvinkel-objektiv.

Focus stacking

Ved å bruke Focus-stacking kan du blande flere bilder med ulike dybdeskarpheter ovenpå hverandre. Teknikken er veldig populær ved ekstrem makrofotografering, men fungerer i mange tilfeller bra også til landskapsfotografering, spesielt om du har motiv nærme frontlinsen samtidig som du vil ha skarphet på horisonten. Photoshop CC har en automatisk funksjon for focus stacking, men du kan også behandle det manuelt, akkurat som med den manuelle maskingen for tonemapping, bare med skarpheten. Her er også bevegelser fra f.eks. vann en utfordring, men det kan du løse ved å "blurre ut" vannet med lang lukkertid.

Flere bilder med skarphet på ulike steder. Skarpheten er flyttet manuelt mellom hvert bilde, og vannet lå såpass stille at det ikke ble noen bevegelser. 

Nødvendig utstyr for landskapsfotografen

Det kreves ikke noe ekstremt utstyr, som f.eks. raske kameraer med lange teleobjektiv eller et helt fotostudio for å begynne med landskapsfotografering, men visse deler av utstyret ditt er direkte avgjørende.

Kamera

For å få det meste ut av landskapsbildene dine bør kameraet ditt kunne fotografere i RAW-format. Bildefilene gir deg høyere dynamikk og større fargedybde, to aspekter som er svært viktige ved landskapsfotografering. Systemkameraer egner seg godt til dette, fordi disse både kan fotografere i RAW og generelt har en større sensor enn kompaktkameraer, noe som også bidrar til bedre og mer farger, samt høyere dynamisk område. Muligheten til å kunne stille kameraet i M-modus er nødvendig, og å kunne bytte ut optikk gjør det også morsommere for å gi deg variasjon i dine landskapsbilder. Å kunne vinkle skjermen på kameraet ditt gjør det også mye lettere for deg når du fotograferer i lave vinkler.

Se alle våre systemkameraer

Stativ

Et stativ er en absolutt nødvendighet. Stativet brukes for å kunne maksimere skarphet, bruke lange lukkertider, fotografere på natten og for å kunne legge sammen flere eksponeringer for å lage HDR, maske lag, skape panoramabilder eller stacka/stable bildene for å få større dybdeskarphet. Har du et stativ med spagatmodus har du også mulighet til å få lave vinkler på bildene dine.

Her finner du våre stativer med spagatmodus og kulehode

Objektiv

Dersom du allerede eier eller kjøper et systemkamera er det veldig trolig at dette kom med et "kit-objektiv", et ganske enkelt, litt billigere objektiv i zoomområdet 18-55m for et APS-C og 28-80mm for et fullformatskamera. Dette objektivet pleier man klare seg helt utmerket med i begynnelsen, men etter en stund kan det hende du vil øke grunnutstyret ditt med noen ytterligere objektiver. Et vidvinkelobjektiv gir deg muligheten til å få et bredere bilde, og et teleobjektiv hjelper deg med å fange og isolere detaljer som finnes lenger unna.