Landskapsfotografering

Innhold

• Tips til landskapsfotografering
• Tekniske begreper
  
  • Dynamisk omfang
  • Tonemapping
  • HDR og eksponeringsgaffling/bracketing
  • Manuell maskering i lag
  • Dybdeskarphet
  • Diffraksjon
  • Focus stacking
• Utstyr for landskapsfotografen
  • Kamera
  • Stativ
  • Objektiv

Tips til landskapsfotografering

Landskapsfotografering er en populær fotosjanger av mange grunner. Det er enkelt å komme i gang og prøve seg frem som nybegynner, og du kan raskt få gode resultater. Variasjonen i bildene er nærmest uendelig, og det krever verken masse øvelse eller lang tid å få til flotte bilder. Du trenger heller ikke ekstremt utstyr, som raske kameraer med lange teleobjektiver eller et helt fotostudio, for å begynne med landskapsfotografering. Likevel finnes det enkelte deler av utstyret som gjør jobben enklere og løfter landskapsbildene dine til et høyere nivå.

Her er noen enkle tips til landskapsfotografering

• Fotografer ved soloppgang eller solnedgang, når lyset er på sitt vakreste. Husk å være på plass i god tid, slik at du rekker å rigge utstyret før det beste lyset er borte.
• Forbered deg ved å sjekke værmeldingen og besøke stedet der du vil fotografere.
• Ikke glem forgrunnen. Litt av naturen rett foran deg, eller kanskje en person på vei inn i bildet, skaper dybde og kan forsterke følelsen du vil formidle.
• Prøv å unngå å plassere horisonten midt i bildet. Bruk heller tredjedelsregelen ved å dele motivet i tre deler, med to deler land og én del himmel – eller motsatt.
• Fotografer i all slags vær – fang mørke, dramatiske uværsskyer på himmelen, kraftige bølger under stormen, virvlende snø over et fredelig landskap eller solens første stråler tidlig om morgenen – men husk å beskytte kameraet!
• Ta mer effektfulle bilder med et gradert gråfilter, som mørkner himmelen.
• Bruk polarisasjonsfilter for å gjøre en blå himmel enda blåere og fjerne lysrefleksjoner i vannet.
• Bruk lengre lukkertid når du fotograferer vann, så forvandles bølgene til myke slør – det kan gi et fantastisk resultat! Still kameraet inn på S- eller TV-modus og velg en lang lukkertid, for eksempel fra 2 til 10 sekunder, avhengig av hvor lyst det er og hvor mye vannet beveger seg. Husk å bruke så lav ISO som mulig. Bruk fjernutløser og stativ for å redusere bevegelsesuskarphet. Les mer om lukkertider her.
• Se etter små detaljer – de kan løfte bildet.
• Lek med et stykke land som speiler seg i vannet.

Lyset er det aller viktigste

Det viktigste ved landskapsfotografering er lyset – og å komme seg ut når det viser seg. En svært tidlig morgen før solen står opp, med tåke over vannet og i skogen, er en fantastisk opplevelse. Et ganske sikkert kort er også når solen går ned. Om morgenen og kvelden får du et lavere sidelys som fremhever motivene med skygger og andre farger enn midt på dagen.

Det lønner seg også å følge med på værskifter, enten når været går fra regn og overskyet til klarere vær, eller når et uvær er på vei inn. Da oppstår det ofte dramatiske og interessante skyformasjoner. Samtidig er ikke alt fryd og gammen når du fotograferer landskap. Det finnes dager der skydekket aldri slipper taket, og det kan være kaldt, regnfullt, vindfullt og utrivelig. Men orker du å komme deg ut klokken fire om morgenen, kan du få se ting du ellers ville gått glipp av. Å få muligheten til å forevige en slik scene er noe helt spesielt, for det er ikke sikkert du får se den igjen.

Du kan selvfølgelig også fotografere landskap om natten. En stjerneklar himmel med lite eller ingen måne, på et sted med minimal lysforurensning, gir gode forutsetninger for flotte bilder av Melkeveien.

Ettermiddag i Nepal. Solens siste stråler treffer Ama Dablam

Tekniske begreper

Det finnes flere tekniske begreper som ofte dukker opp i forbindelse med landskapsfotografering. Her går vi gjennom hva de ulike begrepene betyr, og hvordan du kan bruke teknikkene de beskriver for å få dypere kunnskap om landskapsfotografering.

• Dynamisk omfang
• Tonemapping
• HDR og eksponeringsgaffling/bracketing
• Manuell maskering i lag
• Dybdeskarphet
• Diffraksjon
• Focus stacking

Dynamisk omfang

Når vi snakker om kameraets dynamiske omfang, mener vi hvor mange eksponeringstrinn sensoren kan registrere mellom lyst og mørkt. Dette er spesielt relevant når du for eksempel vil fotografere en solnedgang. Ofte må du velge mellom å prioritere de lyse ELLER de mørke partiene i bildet, men som landskapsfotograf vil vi ofte vise begge deler. For å få mest mulig ut av kameraets dynamiske omfang bør du bruke RAW-format og lavest mulig ISO. Derfor er stativet nyttig, også når det ikke er helt mørkt.

Tonemapping

Tonemapping handler om å gjengi et bilde med stort dynamisk omfang på et medium med mindre dynamisk omfang, for eksempel papir eller skjerm. Det finnes flere metoder, avhengig av hvilken effekt du ønsker og hvilket presentasjonsmedium du skal bruke.

HDR og eksponeringsgaffling/bracketing

High Dynamic Range, HDR, betyr at du tar flere ulike eksponeringer av samme scene og deretter setter dem sammen i et HDR-program. Det finnes mange ulike programmer på markedet, med lignende arbeidsflyter og resultater. Prinsippet er alltid det samme: Programmet blander bildene for å bevare mest mulig bildeinformasjon i både lyse og mørke partier. HDR er en praktisk måte å øke det dynamiske omfanget kraftig på. Eksponeringsgaffling/bracketing er en innstilling der kameraet tar flere bilder etter hverandre med ett eller flere eksponeringstrinn i forskjell. Utfordringen med HDR oppstår når motivet beveger seg, for eksempel vann som renner raskt eller andre bevegelser i bildet.

Manuell maskering i lag

Ved å bruke flere bilder på samme måte som til et HDR-bilde kan du for eksempel i Photoshop maskere frem de lyse eller mørke delene fra bildene ved hjelp av lagmasker. Dette er en metode som kan gi et bedre og mer naturtro resultat, men som krever betydelig mer etterarbeid og nøyaktighet. Manuell maskering fungerer derimot bedre enn HDR når du har bevegelse i bildet, som vann eller mennesker. Manuell maskering gir deg også mulighet til å blande to bilder fra samme sted tatt på ulike tidspunkter, for eksempel blåtimen over steinene ved vannet sammen med Melkeveien ved horisonten noen timer senere. For å ta et slikt bilde trenger du også stativ, slik at kameraet ikke flytter på seg.

Tre bilder er satt sammen til ett HDR-bilde.

Dybdeskarphet

Landskapsfotografer er ofte ute etter stor dybdeskarphet – å få hele scenen skarp fra forgrunn til horisont, slik at betrakteren kan studere mange ulike elementer i bildet. Utfordringen er å få svært stor dybdeskarphet samtidig som bildet er skarpt over hele flaten, uansett brennvidde.

Diffraksjon

Den raske løsningen for å oppnå stor dybdeskarphet er å blende ned, men da kan diffraksjon bli et problem. Når et objektiv blendes for mye ned og lyset må presses gjennom en svært liten blenderåpning, mister bildet skarphet over hele flaten. Dybdeskarpheten er stor, men den generelle skarpheten blir dårligere. Hvert objektiv har en «skarpeste blender», der objektivet yter best og gir maksimal skarphet. Vil du fotografere motiver både nær frontlinsen og langt unna, er det som regel trygt å blende ned og bruke et vidvinkelobjektiv for å få nok dybdeskarphet.

Focus stacking

Med Focus stacking kan du kombinere flere bilder med ulikt fokusplan oppå hverandre. Teknikken er svært populær ved ekstrem makrofotografering, men fungerer i mange tilfeller også godt ved landskapsfotografering – spesielt når du har motiver nær frontlinsen samtidig som du vil ha skarphet på horisonten. Photoshop CC har en automatisk funksjon for focus stacking, men det kan også gjøres manuelt, på samme måte som manuell maskering for tonemapping, bare med skarpheten. Også her kan bevegelser, for eksempel i vann, være en utfordring, men det kan løses ved å «viske ut» vannet med lange lukkertider.

Flere bilder med fokus på ulike plan. Fokus er flyttet manuelt mellom hvert bilde, og vannet i pytten lå så stille at det ikke oppsto bevegelser.

Utstyr for landskapsfotografen

Kamera

For å få mest mulig ut av landskapsbildene dine bør kameraet kunne fotografere i RAW-format. Bildefilene gir høyere dynamikk og større fargedybde, to egenskaper som er svært viktige ved landskapsfotografering. Systemkameraer egner seg godt, siden de både kan fotografere i RAW og som regel har større sensor enn kompaktkameraer. Det bidrar til bedre fargegjengivelse og høyere dynamisk omfang. Muligheten til å stille kameraet i M-modus er nødvendig, og utskiftbar optikk gjør det også morsommere å variere landskapsbildene dine. En vippbar skjerm gjør det dessuten mye enklere å fotografere fra lave vinkler.

Se alle systemkameraene våre

Stativ

Et stativ er helt nødvendig. Stativet brukes for å maksimere skarpheten, bruke lange lukkertider, fotografere om natten og sette sammen flere eksponeringer for å lage HDR, maskere lag, lage panoramabilder eller stacke/stable bilder for større dybdeskarphet. Har du et stativ med spagatposisjon, kan du få lave vinkler på bildene dine. Les mer om stativ her.

Objektiv

Hvis du allerede eier eller kjøper et systemkamera, er det svært sannsynlig at det ble levert med et «kit-objektiv» – et ganske enkelt og rimeligere objektiv med zoomområde 18–55 mm for APS-C og 28–80 mm for fullformatkamera. Dette objektivet fungerer som regel helt utmerket i starten, men etter hvert kan du ønske å utvide grunnutstyret med et ekstra objektiv. Et vidvinkelobjektiv gir deg mulighet til å få med mer av motivet, mens et teleobjektiv hjelper deg  med å fange og isolere detaljer lenger unna. Vanskelig å velge? Les objektivguiden vår her.

Foto av Patrick Cole.