Lær mer om PC-skjermer
Å velge en skjerm for datamaskinen din kan være en jungel og ulike typer arbeid krever sin spesifikke skjerm. Her går vi gjennom funksjoner det kan være greit å tenke på slik at du finner en dataskjerm som passer for deg.
Ulike paneler
Panelet på en skjerm er der selve bildet vises. Her kan du lese om Twisted Nematic (TN), Vertical Alignment (VA) og In-Plane-Switching (IPS) som er de vanligste panelene og se eksempler på hvilke bruksområder de egner seg for.
VA
VA er et panel som kan brukes til mye. Den har et større fargespekter enn TN, men er ikke fullt så rask i respons. De har en responstid på mellom 2-3ms og en oppdateringsfrekvens på opptil 200Hz. Kontrastforholdet er også høyere, noe som gjør dem fordelaktige i HDR. Av denne grunn brukes de ofte til TV-apparater.
Passer for deg som spiller men også deg som jobber med video eller trenger en alt-i-alt-skjerm som gir god bildekvalitet.
IPS
IPS er et panel med bred innsynsvinkel og fantastiske farger som ofte har et bredt fargerom. De siste årene har også responstiden og oppdateringsfrekvensen til disse panelene blitt forbedret og er nå på omtrent samme nivå som et VA-panel. Fra et IPS-panel får du opptil 150-160Hz. Kontrastforholdet når høyere på en IPS-skjerm og i kombinasjon med et bredt fargerom har de bedre HDR enn VA-paneler.
Passer for deg som jobber mye med grafikk og bilder og som ønsker en skjerm med et bredt fargespekter med eksakte farger. Det er også en perfekt skjerm for kontoret da du får høy skarphet og bred visningsvinkel.
TN
TN er den eldste paneltypen og den som mange klassifiserer som den originale LCD-skjermen. Disse skjermene har lenge vært dominerende som spillskjermer da de hadde en pikseloppdatering på 1ms eller raskere. Andre fordeler med disse panelene er at de kan håndtere opptil 240Hz og er også kjent for å ha nøyaktig sorthet. En ulempe med TN-paneler er imidlertid at de har lavere fargerom og kontrast.
Passer for deg som vil ha raskest respons på skjerm for for eksempel gaming, og kan lempe på funksjoner som farge og bildekvalitet.
Oppløsning
Oppløsningen angir hvor mange piksler skjermen består av. Det er spesifisert i antall piksler i bredden ganger antall piksler i høyden. Høyere oppløsning gir et mer detaljert bilde. I tillegg til antall piksler snakker folk også vanligvis om PPI (pixels per inch). En oppløsning på 1920 x 1080 vil se annerledes ut på en 24" skjerm sammenlignet med en 32" skjerm fordi området er større, men antallet piksler er det samme. Derfor kan det være ekstra viktig å tenke på oppløsningen dersom du vurderer å kjøpe en større skjerm.
Full HD
Oppløsningen må være minst 1920 x 1080p for å regnes som Full HD. Det har lenge vært en vanlig standard for ulike typer skjermer. Strømmetjenester har Full HD som standard, men mange har også begynt å tilby muligheter for høyere oppløsning.
Passer for deg som hovedsakelig utfører kontorarbeid eller spiller spill som ikke krever høyere pikseltetthet eller detaljer.
WQHD
WQHD er en oppløsning som måler minst 2560 x 1440p. WQHD står for Wide Quad High Definition og det er en oppløsning som hovedsakelig brukes i dataskjermer. WQHD blir ofte referert til som 2K og det er trinnet mellom Full HD og 4K.
Passer for deg som bruker skjermen din hovedsakelig til spill og bilderedigering, men også for deg som ønsker en større skjerm med bedre pikseltetthet.
4K
Egentlig må du oppnå 4096 x 2160p for at skjermen skal hete 4K, men ofte omtales oppløsningen 3840 x 2160p også som 4K. Den riktige betegnelsen er faktisk Ultra HD eller UHD. 4K blir mer og mer standard i dag, spesielt innen video.
Passer for deg som redigerer bilder eller videomateriale med 4K-oppløsning.
5K
5K har en oppløsning på 5120 x 2880p. Det har lenge vært den høyeste oppløsningen som tilbys i dataskjermer i det kommersielle markedet. 5K er foretrukket av mange skapere på et profesjonelt nivå, da det har gjengitt flest detaljer i et bilde, da du kan få det opp i faktisk gjengivelse av hver enkelt piksel.
Passer for deg som redigerer foto og film på høyt nivå og ønsker full gjengivelse av bildets piksler.
8K
8K er navnet på en oppløsning på minst 7680 × 4320p. Selv om man begynner å møte på begrepet 8K mer og mer, utgjør 8K-skjermer generelt en svært liten del av den totale mengden enheter. Dataskjermer med 8K-oppløsning er fortsatt svært uvanlige. De få kommersielle produktene som er tilgjengelige er dyre og mangler ofte andre viktige funksjoner, som støtte for HDR.
Passer for deg som må ha 8K til arbeidet ditt, spesielt innen videoredigering.
Tilkoblinger
Når du skal velge skjerm kan det være greit å tenke på hvordan du kobler til datamaskinen din og hvilken type videoinnganger som trengs. Tidligere har det vært vanlig å ha flere ulike porter for ulike funksjoner. I dag handler det mer og mer om en forbindelse som løser alle funksjoner. Nedenfor lister vi opp de vanligste inngangene og forklarer forskjellene deres.
DVI
Dette er en analog videoutgang som kom etter VGA. Den er tilgjengelig i tre forskjellige DVI-kontakter, den vanligste er DVI-D for digital overføring og DVI-I for digital og analog overføring. DVI-D brukes som en HDMI og kan enkelt kobles til en HDMI-kabel med en adapter.
DisplayPort
Denne porten overfører også digitale bilder mellom datamaskinen og skjermen. DisplayPort 1.2 er kompatibel med ukomprimert 8K (30Hz) og med komprimering opp til 8K UHD (60Hz). Hvis du har versjon 1.2 eller nyere på din DisplayPort, kan du også koble til flere skjermer i en kjede (Daisy Chain). Det betyr at du kun trenger én kabel til datamaskinen selv om du har flere skjermer.
HDMI
Dette er et av de vanligste lyd- og videooverføringsgrensesnittene. Den er tilgjengelig i dag på de fleste skjermer og også på TV-er. HDMI er tilgjengelig i fire forskjellige versjoner, hvor den vanligste i dag er versjon 1.4 og 2.0. Versjon 1.4 støtter 4K (30Hz / 24Hz) og versjon 2.0 har litt høyere overføringshastigheter og er kompatibel med 4K (60Hz). Det er også viktig å huske at du bruker riktig kabel for å få maksimal effekt fra HDMI-porten din.
USB-C
USB-C er den nyeste typen grensesnitt og er også den minste størrelsen som også overfører både video, lyd, filer og Power Delivery av enheter. Kanskje en av de største fordelene med å bruke en USB-C-portskjerm er at du bare trenger å bruke én kabel fra datamaskinen. Videosignalet er det samme som DisplayPort, noe som betyr at det også kan håndtere en oppløsning på opptil 8K (60Hz). Dette sammen med lydsignal, filoverføring og opptil 100W strømforsyning gjør USB-C svært allsidig.
USB-C kommer i tre forskjellige hastigheter:
- USB 2.0 – 480MB/s
- USB 3.1 Gen 1 – 5GB/s
- USB 3.1 Gen 2 – 10GB/s
Husk å dobbeltsjekke spesifikasjonen når du velger en skjerm med USB-C. Dels for å se hvor mye effekt (watt) den kan levere. I gjennomsnitt krever en bærbar datamaskin mellom 40-60W for standardbruk. Hvis du utfører mer grafikkintensive oppgaver på datamaskinen din, for eksempel videogjengivelse og 3D-grafikk, kan den trenge opptil 85-100W. En annen del som er viktig å sjekke er kompatibiliteten til videostøtte på enhetene dine. Flere datamaskiner og skjermer med USB-C-port har ikke alle funksjonene aktive og støtter da heller ikke video eller strømforsyning.
Thunderbolt
Selv om det ser ut som en USB-C ved første øyekast, er Thunderbolt en annen type protokoll. Det er en populær port på spesielt Apple-produkter. Denne protokollen har en raskere overføringshastighet (opptil 40 GB/s) og krever en spesiell kabel for å koble til to Thunderbolt-enheter.
Fargerom
Fargeskala, fargerom, fargespekter – kjært barn har mange navn. Fargerom bestemmes av utvalget av farger som kan vises eller registreres av enheten.
sRGB
Standardfargen for datamaskiner er sRGB, og selv i de fleste tilfeller er produkter som har en LCD-skjerm som skrivere, digitale kameraer og andre enheter konfigurert til å reprodusere sRGB så nøyaktig som mulig. Ulempen med sRGB er at det er et veldig smalt fargespekter som ikke inkluderer mettede farger. Flere kameraer og skrivere kan i dag reprodusere et bredere fargespekter for å gjengi mer levende farger.
Adobe RGB
Adobe RGB ble utviklet av Adobe Systems 1998, som er en produsent av redigeringsprogramvare som Photoshop og Lightroom. Adobe RGB er fargestandarden som har blitt stadig mer vanlig i flere skjermer for å møte etterspørselen til Adobe-brukere og for å reprodusere et profesjonelt fargemiljø ved redigering og utskrift av bilder.
NTSC
Dette fargerommet er standard for analog TV og er nær metningen til Adobe RGB. Dette fargespekteret brukes ofte i videoproduksjon og finnes ofte i skjermer som brukes til videoredigering og bevegelig materiale.
Rec.2020
Rec.2020, eller BT.2020 som det også kalles, er den anbefalte standarden for Ultra HD- og 8K-formater i projektor- og TV-produksjon. Sammenlignet med forrige Rec.709, tilbyr den et bredere utvalg av farger og kontraster og at den støtter høyere lysstyrke på opptil 10 000 nits. Rec.2020 er mest populær blant de som jobber med videoredigering.
DCI-P3
DCI-P3 gir en økning på minst 25 % forbedret fargegjengivelse sammenlignet med sRGB og er designet med tanke på Ultra HD og HDR. Spesielt ser du DCI-P3 mer og mer i kategorien spillskjermer og skjermer med høyere oppdateringsfrekvenser. DCI-P3 er et godt valg for deg som jobber med bilder mot digitale medier.
Display P3
Display P3 gir mer klarhet og metning i fargene, spesielt innenfor det røde og grønne spekteret. Hvit- og gammapunktet ble endret og utvidet fra det som er i sRGB til det som ble Display P3. P3 fungerer godt for både bilde- og videoredigering. Display P3 ser du hovedsakelig i skjermer fra Apple.
Hvilket fargerom passer arbeidet mitt?
Når du leser skjermspesifikasjoner, kan du ofte lese 100 % sRGB eller kanskje 95 % Adobe RGB. Dette betyr at skjermen kan gjengi 95 % av Adobe RGB-fargestandarden. Som bruker får du selv bestemme hva skjermen skal brukes til og hvilken fargeplass du trenger.
Hvis du primært jobber med bilder og utskrifter, kan Adobe RGB være det beste fargerommet for deg. Hvis du i stedet kun jobber på nett og deler bilder på nettsider, Facebook eller andre nettplattformer, kan sRGB være nok for deg – da nettlesere i dag kun kan vise sRGB. DCI-P3 eller Display P3 passer også for de som jobber med bilder mot digitale medier.
Hvis arbeidet ditt for det meste består av videoredigering, er det i dag vanlig å jobbe i DCI-P3 eller Display P3 som fullt ut kan gjengi en levende fargeskala tilpasset digitale projektorsystemer. Rec.2020 er en annen populær standard innen videoredigering.
Kalibrering
Hvordan vet du om fargene på dataskjermen samsvarer? Selv om to skjermer av samme modell produseres på samme måte, er det ikke sikkert at fargen blir gjengitt riktig eller på lignende måte. Derfor anbefales kalibrering av skjermen, spesielt for deg som jobber profesjonelt med foto og film. Kalibrering av dataskjermen sikrer at fargene som gjengis er korrekte og at lysstyrken og kontrasten er optimal. Dette motvirker utskrift av antall testbilder og at bildet ser ulikt ut på ulike plattformer.
Kalibreringsutstyr
For å kalibrere, bruk en sensor og/eller et fargekort. Du bruker fargekortet når du tar bilder for å matche hvordan fargene ser ut på skjermen tilsvarende virkeligheten. En sensor er en digital enhet som leser fargene på skjermen eksternt slik at skjermen kan stilles inn riktig for best mulig fargegjengivelse. For dataskjermer, spesielt på bærbare datamaskiner, anbefales det at kalibrering utføres hver 4.-6. uke da varmeforskjellene og ytre påvirkninger gjør at parameterne endres over tid.
Oppdateringsfrekvens
Oppdateringsfrekvens, hz eller FPS. Du har kanskje hørt snakk om en av dem, men forsto egentlig ikke hva det står for. Oppdateringshastigheten til en skjerm indikerer hvor mange bilder per sekund skjermen kan vise. Det er angitt i hz, f.eks. 60hz. FPS står for frames per second , oversatt er det bare bilder per sekund. Hvor mange FPS du får, er imidlertid i samspill med hva datamaskinen tåler. Du kan aldri få mer enn det som er spesifisert på skjermen din, men spiller du et stressende spill kan det hende datamaskinen bare kan sende ut et lavere tall.
Hvor mye hz trenger jeg?
Hvis du bruker skjermen din hovedsakelig til redigering eller annen kreativ kreasjon, er 60-75hz nok. De fleste skjermer designet for foto- og videoredigering har sjelden mer enn 60hz. Det kan imidlertid være en fordel å ha høyere hz dersom du jobber med animasjon eller spesialeffekter i film da du unngår såkalt «motion blur».
I spill snakker folk ofte mer om hz da det bidrar til en mer flytende opplevelse. Det sies vanligvis at 120hz er minimum for at det skal regnes som en spillskjerm, men i dag finnes det skjermer helt opp til over 300hz.
Ikke nøl med å kontakte oss hvis du vil ha hjelp til å finne riktig utstyr for dine behov. Du er hjertelig velkommen til å kontakte våre eksperter for rådgivning, support og kjøpshjelp på 21 65 98 40 eller via vårt kontaktskjema. Du kan også besøke oss i vår butikk i Oslo. Sjekk ut alle produktnyheter og lærerike kunnskapsinnlegg som hjelper deg med å utvikle dine kreative ferdigheter enda mer. Gå heller ikke glipp av muligheten til å bli med i vårt community, der du kan møte likesinnede og bli inspirert av andre skapere!